I forbindelse med klimasøksmålet vårt mot staten kom det fram at Olje- og energidepartementet bevisst hadde holdt tilbake viktig informasjon for Stortinget. Hemmelighold rundt utregninger som viste at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli et tapsprosjekt i milliardklassen gjorde at selv skeptiske politikere gikk inn for leting i området.
Avsløringene våre fikk Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité til å reagere, og de begynte en granskning av saken i februar.
Anbefaling om å flytte eierskapet av Equinor
Denne uken kom resultatet av granskingen. Den kanskje viktigste konklusjonen fra en samlet Kontroll- og konstitusjonskomité er en oppfordring til regjeringen om å vurdere å flytte eierskapet av Equinor fra Olje- og energidepartementet over til Nærings- og fiskeridepartementet. Komiteen anbefaler dette for å unngå rollekonflikt, ettersom Olje- og energidepartementet også forvalter oljeindustrien i Norge. Tidligere har Riksrevisjonen vært kritiske til departementets eierskap, og pekt på at departementet har vært for opptatt av Equinors oljeproduksjon. Det uansvarlige eierskapet har også blitt trukket frem som en av årsakene til at Equinor tapte svimlende 200 milliarder kroner på oljeinvesteringer i USA.
Vi krever nå at denne anbefalingen følges opp, og at eierskapet av Equinor flyttes til Nærings- og fiskeridepartementet, som forvalter statens øvrige eierskap i statlige bedrifter.
Avkrefter ikke en ukultur i oljeforvaltningen
Et av målene med høringen var å komme til bunns i om det er en ukultur i oljeforvaltningen. I komiteens konklusjon kan man lese at komiteen merker seg at informasjon ble holdt tilbake fra Stortinget, og at det har vært uheldig overstyring av Oljedirektoratets arbeid fra Olje- og energidepartementet. Komiteen kan altså ikke avkrefte at det er en ukultur i oljeforvaltningen. Dette er dypt bekymringsverdig, ettersom oljeindustrien både er den desidert største kilden til klimagassutslipp i Norge, og fordi industrien mottar så store statlige subsidier.
Greenpeace krever klimautredninger
For å unngå oljeinvesteringer som vil sprenge Parisavtalens klimamål og attpåtil være mulige økonomiske tapsprosjekter, krever vi endringer i oljeforvaltningen.
For det første krever vi at staten utreder finansiell klimarisiko før tildeling av nye oljelisenser. Miljødirektoratet anbefalte slike utredninger i sine høringssvar til 24. og 25. konsesjonsrunde. Vurderingene må offentliggjøres i sin helhet. Et slikt krav ble i fjor avvist av Olje- og energidepartementet og olje- og energiminister Tina Bru.
I tillegg krever vi at det stilles krav til klimautredninger for alle nye oljeutbygginger i den såkalte planen for utbygging og drift (PUD). Dette vil være i tråd med Høyesteretts dom i Klimasøksmålet, som fastslår at myndighetene plikter å gjennomføre klimautredninger.
Disse kravene vil skjerpe forventningene om åpenhet og informasjons fra oljeforvaltningen. Som vi avslørte gjennom Klimasøksmålet har oljeforvaltningen bevisst holdt tilbake viktig informasjon for Stortinget. Det må det bli en slutt på. Stortinget kan ikke fortsette å åpne nye oljefelt uten grundige analyser av hvordan dette går overens med Norges klimaforpliktelser gjennom Parisavtalen. Stortinget må også ha informasjon om den finansielle klimarisikoen, slik at staten ikke subsidierer ulønnsomme oljefelt i en tid verden er i ferd med å omstille seg bort fra olje.
